Illustrasjonsfoto: Ung mann betenkt foran datamaskin
 

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forutsetter at IKT-baserte løsninger rettet mot allmennheten må være universelt utformet (tilgjengelige). Sjekk Lovdata for hele loven og Miljøverndepartementet for en begrepsavklaring.

Universell utforming eller inkluderende design, også kalt design for alle, kan kort forklares som utforming av produkter og tjenester som kan brukes av så mange som mulig i en stor variasjon av brukssituasjoner. Dette gjelder også IKT. Difi er tilsynsmyndigheten i Norge.

Retningslinjer og teknikker for økt tilgjengelighet har bl.a. blitt utviklet av World Wide Web Consortium.


 
 

 

Hva skal bestillere med personas?

I bestillerollen må kunden være en konstruktiv samarbeidspartner med evne til å identifisere brukerbehov og oversette disse til en kravspesifikasjon som bl.a. uttrykker kravene til tilgjengelighet. Kravspesifikasjonen gjør at utviklere klarer å skape den ønskede løsningen.

For å kunne sette ord på de krav som for eksempel brukere med funksjonsnedsettinger har, vil personas være et godt hjelpemiddel. Det kan være mye enklere å forestille seg brukerkrav gjennom realistiske brukermodeller enn for eksempel gjennom sjekklister med generelle tilgjengelighetskriterier. For å få full effekt av personas er egenutviklede personas ofte et bedre alternativ enn ferdigutviklede personas.

Hvorfor skal utviklere bruke personas til?

Utviklere forholder seg gjerne til spesifikasjoner av funksjonalitet og andre krav i sitt arbeid med å realisere IKT-løsninger. Tilgjengelighetsstandarder blir gjerne implementert ut fra et ønsket tilgjengelighetsnivå. I utformingen av interaksjon, dvs. hvordan brukeren skal og kan operere systemet eller tjenesten, vil personas kunne bygge en bro mellom ekte brukeres faktiske behov og utviklingsarbeidet. Personas vil slik fungere som en "kommunikasjonsplattform" mellom bestillere og utviklere.

Side oppdatert 15.2.2012


   
 
      Tekst: © www.karde.no – Foto: © www.clipart.com